Abbaye de Neuwiller-lès-Saverne, Benediktinerkloster i Neuwiller-lès-Saverne, Frankrike

Klosteret i Neuwiller-lès-Saverne er et tidligere benediktinerkloster der hovedbygningen, nå sognekirke, viser bygningsdeler fra karolingisk tid til barokk, med en vestfasade som ble fornyet 1768–1773. Sør for kirken er rester av den romanske korsgangen bevart, med en portal med profilert omramming og sju bladrosetter, og kapittelsalen under et hvelv på 3×3 travéer.

Benediktinerklosteret ble trolig grunnlagt på 720-tallet; kildene nevner enten biskop Sigebald av Metz eller Pirmin, som i det minste var abbed. I 836 eller 846 lot biskop Drogo av Metz overføre relikviene til sankt Adelphus dit, noe som gjorde klosteret til et pilegrimsmål. I 1029 ble Dietrich, en elev av abbed Poppo av Stablo, abbed, og klosteret sluttet seg til Hirsau-reformen.

Klosterets status som pilegrimsmål går tilbake til biskop Drogos overføring av relikviene etter den hellige Adelphus, Metzs tiende biskop, i 836 eller 846; allerede ved overføringen ble det rapportert om undere. På 1100-tallet ble hans kult omorganisert med en egen kirke, St. Adelphus, betjent av et kannikekollegium under klosterets tilsyn, en ordning som førte til konflikter dokumentert allerede i 1147.

Besøkende bør starte utenfor anlegget for å se den ytre strukturen før de går inn. Guidede turer organiseres av foreningen Patrimoine de Neuwiller-lès-Saverne, som gir tilgang til ulike områder og indre rom.

Klosteret hadde en betydelig samling relikvier etter den hellige Adelphus som tiltrakk så mange pilegrimer at en andre kirke måtte bygges i middelalderen. Denne ekstra kirken trengtes for å ta imot alle besøkende som kom for å ære helgenens levninger.