Fort de Boutavant, Middelaldersk befestning på en øy i Seine, Normandie, Frankrike

Fort de Boutavant er en gammel borgkolle på øya La Tour i Seine ved Tosny i departementet Eure. Fra bredden er borgens rester knapt synlige; ovenfra viser bare en firkant av trær hvor den lå. Jean Mineray beskriver et tårn, en bro, en palisade og anlegg på bredden av Roger IV de Tosnys domene. Øya er i dag forbundet med øya Bonnet gjennom en uttørket gammel elvearm.

Boutavant går tilbake til Rikard Løvehjertes tid: anlagt rundt 1198 utgjorde det et framskutt forsvarsverk i Château-Gaillard, på samme måte som fort du Muret eller château de l'Île for forsvaret av Normandie. Det ble revet svært tidlig, i august 1202. Jean Mineray beskriver anlegget: tårn, bro, pæleverk og innretninger på bredden av Roger IV de Tosnys domene.

Navnet Boutavant nevnes av stedsnavnsforskeren Ernest Nègre i hans verk om Frankrikes allmenne stedsnavn. Stedet er bevitnet av to krønikeskrivere nær Rikard Løvehjerte, Roger de Hoveden og Raoul de Coggeshall; sistnevnte minner om at øya La Tour først tilhørte erkebiskopen av Rouen. I dag er øya klassifisert som ZNIEFF og forbundet med øya Bonnet gjennom en uttørket gammel elvearm.

Restene av fortet er vanskelige å skjelne fra bredden ved Tosny; ovenfra markerer bare en firkant med trær stedet på Île La Tour. Øya er vernet som ZNIEFF og knyttes til Île Bonnet gjennom en uttørket gammel elvearm. Man nærmer seg med båt eller ser fra bredden, siden ingen bygning er synlig.

Boutavant hadde en motpart: Boute-Arrière ved Le Goulet, anlagt av Filip August ved den franske grensen, der Renaud de Dammartin ble holdt fanget. Dette fortet ble revet på ordre fra Henrik V av England 8. februar 1422, og steinene ble, med Karl IX' fornyede tillatelse i 1571, brukt til å gjenoppbygge kartusianerklosteret Bourbon-lez-Gaillon.