Château de La Villaumaire, Slott i Huismes, Frankrike

Château de La Villaumaire er en lang steinbygning med lys fasade og mørke, bratte tak; den høyere midtdelen bærer en slank spiss og et utsmykket frontispis hvis dør nås via en kort trapp. Fløyer med jevnt plasserte rektangulære vinduer, noen kronet av små gavlvinduer, flankerer midten, og foran den står en rundklippet busk på plenen. Hovedfasaden vender mot nord og Château d'Ussé, som La Villaumaire var feudalt avhengig av.

Slottet ble hovedsakelig bygget på 1400-tallet og tilhørte Tours kirke i nesten fem århundrer, knyttet til «maire»-embetet som fra 1215 dømte i herresetet Huismes. Første kjente private eier er Martin Péquineau, Karl VIIs artillerimester, som i ektepakten av 17. september 1448 kalles herre til La Villaumaire; familien hans beholdt det til 1648. Deretter fulgte familien Aubery du Maurier til 1811, så familiene Gault de la Galmandière, Levesque des Varannes, Bois de Mouzilly og Nicolas Liébault, som endret fasadene på 1800-tallet. I 1923 kjøpte prinsesse de la Trémoïlle slottet og fornyet interiørene.

Navnet La Villaumaire henger sammen med embetet «maire», den kirkelige dommeren som fra 1215 hadde ansvaret for rettsvesenet i Huismes herresete og retten til å bruke slottet. Rabelais nevner slottet: Grandgousier inngår forbund med seigneur de La Villaumaire mot Picrochole, og diktaren Raminagrobis bustad ligg i nærleiken.

Slottet ligger i en åsside; sørfasaden, som er blitt hovedinngang, nås via en tilføyd trapp og flankeres av to inngangstårn. Nordfasaden vender mot slottet Ussé, som La Villaumaire var feudalt avhengig av. Familien Vitali, eier siden slutten av 1900-tallet, startet i oktober 2019 en innsamling for å redde bygningen.

I Gargantua inngår Grandgousier forbund med herren av La Villaumaire for å beseire Picrochole ved La Roche Clermault. Rabelais plasserer også diktaren og spåmannen Raminagrobis' bolig nær slottet; Panurge ba ham tyde budskapet fra sibyllen i Panzoult.