Église Sainte-Eugénie de Solférino, Kirkebygning i Solférino, Frankrike

Église Sainte-Eugénie de Solférino er en nyromansk kirke i lys stein med ett enkelt rektangulært skip og synlig takstol, opplyst av åtte rundbuede smale vinduer og et mangebladet rosevindu på østgavlen. På vestgavlen står et lite firkantet klokketårn med åttekantet spir av skifer; en sakristi ligger inntil østgavlen, og en tribune dominerer bakveggen.

Bygget mellom 1859 og 1860 med økonomisk støtte fra Napoleon III for å betjene hans keiserlige gods Solférino, grunnlagt i 1857. Årstallet 1860 bekreftes av en medaljong over inngangsportalen inne i kirken. Den ble filialkirke i 1862 og forble godsets eiendom til 1905, da keiserinnen solgte den til herr Lebert. Etter at fru Schneider kjøpte den tilbake i august 1920 og fikk den satt i stand, var den privat til 1993, da eierne overlot den til kommunen for en symbolsk franc; etter arbeider støttet av Den europeiske union, kulturministeriet, departementsrådet i Landes og menighetskomiteen ble den innviet av biskopen i Dax, Robert Sarrabère, 12. mars 1995.

Vielsen til Saint Eugenie av Roma hedrer keiserinne Eugénie de Montijo, Napoleon IIIs hustru. Valgspråket «Aratro et Altari» («Med plog og alter») ble gitt til det keiserlige godset av abbed Cazeaux, Solférinos første sogneprest, 7. oktober 1863 i keiserens nærvær. Glassmaleriet over alteret viser hveteaks, solsikkeblomst, eikenøtt, maiskolbe, drueklase og kongle.

Bygningen var privat eid frem til 1993, da den overgikk til kommunalt ansvar og ble åpnet for publikum. Besøkende bør sjekke åpningstider lokalt, da tilgang kan variere avhengig av gudstjenester eller arrangementer.

Et glassmaleri over alteret viser mottoet 'Aratro et Altari', som representerer båndet mellom jordbruk og åndelig liv. Denne kunstneriske detaljen legemliggjør den spesielle forbindelsen mellom land og tro som definerte eiendommen.