Église Notre-Dame de Sainte-Foy-la-Grande, Gotisk kirke i Sainte-Foy-la-Grande, Frankrike.

Église Notre-Dame de Sainte-Foy-la-Grande er en gotisk kirke i lys beige stein ved hjørnet av rue de la République og rue des Frères-Reclus, med hovedinngang i rue des Frères-Reclus 24. Et høyt midttårn har urskive, to store lydåpninger med lameller og en klokkeetasje, kronet av en slank steinspire med fialer som ble tilføyd i 1871. Til høyre har den lavere fasaden en rad små blindbuer, et rosevindu og to spissbuede åpninger.

Her sto en kirke siden 1200-tallet, reist sammen med bastiden som ble grunnlagt i 1255; hugenottene ødela den i 1561, og bare den romanske fasaden, tårnfoten og oratoriet stod igjen. 26. mai 1622 overvar Ludvig XIII en messe blant ruinene og ga penger til gjenoppbyggingen 1622–1686, som ble innviet av Jules Mascaron, biskop av Agen.

Kirken er viet til jomfru Maria og hørte til bispedømmet Agen frem til 1802. I 1759 noterte Pierre Andrault, prior i Blanquefort, en utskåret prekestol i valnøtt som fortsatt finnes, og tre malerier, blant dem en smertensmor med den døde Kristus. En marmorplate satt opp i 1945 forteller om en benediktinerkirke rundt 812.

Hovedinngangen ligger i 24 rue des Frères-Reclus, en smal gate uten plass foran fasaden; en andre inngang er i 41 rue de la République. Sør- og østsiden grenser til ruet Notre-Dame, en smal gangvei. Steinspiren på tårnet, tilføyd i 1871, ses over nabotakene.

En marmorplate som ble satt opp i kirken i 1945 hevder at benediktinermunker fra Conques bygde en kirke her omkring 812, men Musée du Pays foyen kaller opplysningene fantasifulle og daterer opprinnelsen til 1076, da munkene i Conques fikk godset Venairol av herrene i Pineuilh.