Grottes de Bèze, Visningsgrotte i Bèze, Frankrike.

Grottes de Bèze er et karstsystem i kalkstein fra yngre jura med kjent lengde på over 2 800 meter og 26 meters høydeforskjell. Turen starter i Salle de la Crétanne; Salle de l'Embarcadère har tre sifoner, en skorstein og en krans av stalaktitter. Deretter følger 150 meter underjordisk elv, dels med båt og dels til fots, frem til Salle Blanc, oppdaget av herr Blanc, med en sifon forbundet med Venelle og to skorsteiner.

Salle de la Crétanne, den første delen som er tilgjengelig utenfra, ble brukt som skjulested av innbyggerne i Bèze under vikingangrepet i 888. Den seilbare underjordiske elva ble oppdaget i september 1950, og fra 1953 ble sifoner utforsket og forlengelser funnet. Det kjente nettverket er nå over 2 800 meter med 26 meters høydeforskjell.

Grotten huser grottelevende krepsdyr av slektene Niphargus, Caecosphaeroma og Proasellus, blant dem Aselle de Bourgogne, en endemisk art for Bourgogne. Fisk er også observert der, og flere flaggermusarter søker tilflukt der om vinteren. Den dypeste sifonen på ruten, «siphon des Belles Mères», har navn etter en lokal legende.

Visningene foregår fra april til slutten av oktober, til fots og med båt, varer i snitt 55 minutter og tilpasses ved flom eller sterk tørke. Gruppene er i gjennomsnitt 20 personer, med opptil 500 besøkende per dag og åpent 10–17. Ruten ender ved sifonen des Belles Mères, den dypeste i grotten.

I juni 2024 fotograferte grottdykkere en fossil i en sifon som har vært kjent siden 1990-tallet; en 3D-sammenstilling gjorde det mulig å identifisere en 150 millioner år gammel svømmefinne fra en plesiosaur. Hulen har en kjent lengde på over 2 800 meter og 26 meters høydeforskjell.