Centre hospitalier Charles Perrens, Psykiatrisk sykehus i Bordeaux, Frankrike.

Centre hospitalier Charles Perrens ligger på den tidligere eiendommen Château-Picon i rue de la Béchade 121. Den eldste bygningen, psykiatribygget, er reist i lys huggen stein med rødt tegltak: en svakt framspringende midtparti krones av en svungen gavl med rund urskive over et utskåret panel, taket har takvinduer med svungne gavler og midten har glassdører. Arkitekt Jean-Jacques Valleton tegnet planen etter forbilde av Saint Saviour's Union Infirmary i Champion Hill: tre blokker, forvaltning og religiøse funksjoner i midten, paviljonger i dobbel kam rundt en sentral øst-vest-gang.

Asylet flyttet fra Saint-Jean-kvarteret til eiendommen Château-Picon, kjøpt 21. mai 1886 av enken Faugas: 22 hektar, hvorav 7 med vin, med en herskapsbolig fra 1700-tallet. Arkitekt Jean-Jacques Valleton tok sammen med overlegen Taguet utgangspunkt i en rundreise blant europeiske asylbygg og la til grunn planløsningen til Saint Saviour's Union Infirmary i Champion Hill. Arbeidet startet i 1887; åtte av tolv paviljonger var ferdige i 1889, bygget ble avsluttet 28. juli 1890 og de første pasientene kom 2. august 1890.

Navnet ærer Charles Perrens, men stedets eldre lag lever videre i historien: Saint-Jean-asylet ble grunnlagt i 1802 i Enclos-Guiraud, et tilfluktssted fra 1551 for sinnssyke som kjøpmannen Arnaud Guiraud skal ha latt bygge etter å ha gjenvunnet forstanden. Bygningene fra 1890 beholder paviljongsystemet med avdelinger i doble rekker rundt en sentral øst-vest-gang.

Anlegget ligger langs Rue de la Béchade og er tilgjengelig via flere ruter. Besøkende bør sjekke på forhånd for besøkstider og tilgangsregler, da dette er en aktiv medisinsk institusjon med begrensede områder.

Planen fra 1886 av arkitekt Jean-Jacques Valleton er inspirert av Saint Saviour's Union Infirmary i Champion Hill i London: tre blokker, med administrasjon og religiøse funksjoner i midten, flankert av paviljonger i dobbel kamstruktur rundt en sentral øst-vest-gang. I 1889 var bare åtte av de tolv planlagte paviljongene ferdige; arbeidet ble avsluttet 28. juli 1890.