Phosphatière du Cloup d'Aural, Dagbruddsfosfatgruve i Bach, Frankrike

Phosphatière du Cloup d'Aural er en tidligere dagbruddsfosfatgruve i kommunen Bach i Lot. Veggen er en høy, uregelmessig flate av lysegrå og beige kalkstein, uthult i knudrete fremspring, med eføy og små planter som fester seg på midten og nedre del. To mørke fordypninger åpner seg i berget, og øverst til høyre henger en metallbøtte i en tynn vaier.

I 1865 la Jean-André Poumarède, apoteker og kjemiker i Caussade, merke til uvanlig grønn hvete nær Caylus og fikk analysert beinfragmentene og de knudrete steinene: 70 til 80 % trikalsiumfosfat. Fosfatgropene i Quercy ble drevet fra 1870-årene; en telling fra bergverksmyndigheten i 1886 fant 161 anlegg med 30 000 tonn. De fleste stengte i 1887; Cloup d'Aural ble fredet 10. desember 1998.

Innbyggerne kalte fosfatknollene «crottes du diable» (djevelens avføring). Utvinningen nådde toppen på 1870- og 1880-tallet: bergvesenets undersøkelse i 1886 talte 161 steder med 30 000 tonn; i 1902 var bare to igjen. Foreningen Les Phosphatières du Quercy tilrettela stedet, som åpnet sommeren 2000.

Besøk foregår gjennom organiserte guidede turer som dekker flere områder av stedet. Bruk komfortable sko og vær forberedt på fuktige forhold som er typiske for dette fuktige miljøet.

I Quercy-fosfatgruvene er over 600 dyrearter identifisert, og noen fossiler ble brukt som internasjonal referanse for standardsekvensen av europeiske faunaer. Cloup d'Aural inngår i departementet Lots nasjonale geologiske naturreservat, opprettet i juni 2015 for å stanse plyndringen av millioner år gamle fossiler.