Château de Marigny-le-Cahouët, Registrert historisk monument og slott i Marigny-le-Cahouët, Frankrike

Château de Marigny-le-Cahouët er en middelaldersk lavlandsslott omkring 60 km nordvest for Dijon, bygget av lys beige og lys grå stein. En krenelert mur med rektangulære tinder fører til et høyt firkantet tårn med pyramideformet tak av røde teglstein, kantet av et gult sikksakkbånd og kronet av et metallornament. Under taket sitter et lite firkantet vindu over en steinkastemaskin med rektangulære konsoller, og ved tårnfoten åpner en buet inngang seg; til høyre fortsetter en lavere fløy med vinduer med steinsøyler.

Byggingen startet på 1100-tallet, og i 1461 er det dokumentert en borg i Marigny-le-Cahouët. Michel du Faur de Pibrac kjøpte herresetet i 1605; i 1652 ble det opphøyet til grevskap for Jacques-François de Pibrac, som lot bygge det nåværende slottet. Kjøpt i 1720 av Lorenchet, senere Baudry de Villaines, ble det kraftig restaurert på 1800-tallet på grunnmurer fra 1400-tallet.

Slottet er privat eiendom og kan ikke besøkes fritt, heller ikke under Europeiske kulturarvdager. Bygningene og omgivelsene har vært kulisse for flere filmer: Ni vu, ni connu av Yves Robert (1958), Angélique, Marquise des Anges (1964), Clérambard og en versjon av De tre musketerer fra 1961.

Slottet er privateid og kan ikke besøkes fritt, heller ikke under Kulturminnedagene. Det ligger på sletta omkring 60 km nordvest for Dijon og nås via lokale veier, så bil er nødvendig. Murer, tårn og vollgraver ses fra de offentlige adkomstene; vindebroen og tréalléen er særskilt vernet siden 2008.

Slottet ble brukt som kulisse i flere filmer: Ni vu, ni connu av Yves Robert i 1958, Angélique, Marquise des Anges i 1964 og Clérambard i 1969. Vollgravene fylles av en gren av Lochère, en sideelv til Brenne. Porten, tréalléen, vollgravene og vindebroen er siden 12. juni 2008 innskrevet som monument historique.