Pierre de Gargantua, Menhir i Neaufles-Auvergny, Frankrike

Pierre de Gargantua er en menhir av sandstein som står midt i et jorde nord for Neaufles-Auvergny i Eure. Den er 4 m høy, i gjennomsnitt 2,10 m bred og 0,85 m tykk, med en omkrets på 5,36 m ved bakken og 4,20 m i mannshøyde. Den forvitrede flaten, delt av en loddrett rygg, viser grå, grønne og blekgule felt.

Steinen ble først nevnt i skriftlige kilder i 1298 under navnet 'longa petra', som betyr lang stein, og går tilbake til neolittisk tid. Den fikk offisiell status som fredet monument i 1934, noe som sikret bevaringen for fremtidige generasjoner.

Auguste Le Prévost skrev ned sagnet i 1832: Gargantua kvesset ljåen sin på den harde sandsteinen og kastet deretter steinen ut i dalen. I vicomte de Pullignys versjon fra 1879 slår kjempen et jorde nær Neaufles med ett hugg, med en ljå hentet fra Rugles. Folk på stedet kvesset redskapene sine på steinen.

Steinen ligger på privat eiendom, så besøkende bør se den fra kanten av jordet i stedet for å gå inn på eiendommen. Lokale turstier passerer i nærheten, noe som gjør det enkelt å se menhiren som en del av en lengre gåtur på landet.

Navnet Gargantua kommer fra en lokal legende som hevder at kjempen fra folkeminnet brukte steinen til å slipe verktøy. Denne lekne tradisjonen knytter det neolittiske monumentet til regionens historiefortelling på en måte som visker ut grensen mellom myte og arkeologi.