Fort Belin, Klassifisert historisk monument og fort i Salins-les-Bains, Frankrike.

Fort Belin ligger på en bratt klippeknaus over Salins-les-Bains; de lysegrå steinmurene reiser seg fra blek fjellgrunn, og vegetasjon vokser på murverket. En høy midtblokk med flatt tak og smale vertikale åpninger bærer en flaggstang; til venstre ender en lavere mur i et lite tårnfremspring, til høyre har en noe lavere del en buet åpning og et lite vindu. Fortet deles av en vollgrav der den sørlige delen tjener som reduit, og omgis av vollgrav, kaponnier og kontraskarp med galleri.

Fortet ble gjenoppbygd etter den østerrikske beleiringen i 1814 og omgjort til en kasemattstruktur i 1828. Denne moderniseringen gjorde det til en mer effektiv forsvarsstilling for sin tid.

Fortets nav minner om middelalderborgen Chastel Belin som lå her og er avbildet som ruin i et maleri fra 1628. Halvveis nedover skråningen lå en eremittbolig viet sankt Anatoile, senere erstattet av fort de l'Ermitage. Fortet har også tiltrukket filmskapere: scener fra Yves Boissets Radio Corbeau (1989) og Jacques Doillons Trop (peu) d'amour (1998) ble spilt inn her.

Fortet er for tiden i privat eie, med pågående restaureringsarbeid for å vedlikeholde strukturen. Besøkende bør sjekke tilgjengelighet på forhånd siden tilgjengeligheten kan variere på grunn av pågående bevaringsarbeid.

Den optiske telegrafstasjonen som ble innrettet etter 1871 i restene av et middelaldertårn ved redouten, signalerte med lysstråler til Besançon (fort de Montfaucon), Pontarlier (fort du Larmont supérieur) og Dijon (fort de la Motte-Giron). En krenelert forbindelsesgang bandt redouten til hovedfortet.