Château de Vervant, Slott i Vervant, Frankrike.

Slottet i Vervant er en bygning i lys sten som står bak en steinbalustrade med grønne urner fylt av røde blomster. Det har to bratte, mørkegrå valmtak: til høyre et høyere pyramidetak, til venstre et bredere og noe lavere med en liten skorstein. Den venstre fasaden viser høye vinduer, flate pilastre og statuer i nisjer under taklinjen, og et stort mørkegrønt tre dekker store deler av høyre side.

Vervant nevnes allerede i 1338, da jorden hørte til slottet Aulnay og tilhørte Ybles de La Rochandry. I 1606 ble den kjøpt av Jean Boisseau, herre til Pouzou, som tok imot Ludvig XIII der i mai 1621. Louis de Crès pådro seg gjeld for å sette slottet i stand før han overlot det i 1782; i 1792 ble det kjøpt av Jean Martell, sønn av grunnleggeren av cognachuset.

Slottets navn kommer fra jordeiendommen Vervant, som allerede i 1338 nevnes som avhengig av château d'Aulnay. I mai 1621 tok Jean Boisseau, sieur de Pouzou, imot kong Ludvig XIII der under hans reise gjennom Saintonge. Statuene i fasadenes nisjer og de høye vinduene som ses fra balustraden, hører til senere byggetrinn, blant annet Lodoïs de Senigon de Rousset de Roumefort du Cluzeaus restaurerings- og forskjønnelsesarbeider etter 1870.

Slottet ligger i kommunen Vervant i Charente-Maritime, ved koordinatene 45.97630, -0.45360. Fasadene og takene ble registrert som monument historique ved forordning av 22. august 1949, så bygningen ses fra utsiden; eiendommen er privat og ikke åpen som besøksmål.

Slottet ble rekvirert av tyskerne fra juli 1940 til august 1944, da det tilhørte Roger de Senigon de Rousset de Roumefort du Cluzeau, generaldirektør for Crédit foncier Franco-Canadien med hovedkontor i Montreal. Etter denne perioden ble bygningen restaurert med krigsskadeerstatning under ledelse av arkitekten Jean Daugrois.