Basilique Saint-Sauveur de Rocamadour, Mindre basilika i Rocamadour, Frankrike.

Basilikaen Saint-Sauveur er en kirke av kalksteinsblokker, reist fra 1000- til 1200-tallet i en overgangsstil mellom romansk og gotisk kunst, med to skip som hviler mot klippeveggen i vest og tak av flate teglstein. Den lavere krypten fra 1100-tallet, som en gang rommet relikviene etter sankt Amadour, har et firedelt hvelv båret av en stor gjordbue. Notre-Dame-kapellet grenser til sørveggen, og en steintrapp med balustrade fører opp til rundbueportalen.

En bulle fra Paschal II i 1105 nevner en kirke Sainte-Marie eller Notre-Dame. Etter at det intakte liket som ble regnet som sankt Amadour ble funnet i 1166, ble Cité religieuse bygget og kirken ble en kollegiatkirke. Biskopene i Cahors vedtok fra 1842 å restaurere det forfalne helligdommen; abbed Chevalt ledet den første kampanjen 1858–1860, med start i krypten og Saint-Sauveur, der taket ble lagt på nytt og sørveggen (30 cm overheng) rettet opp. Pius X opphøyde den til mindre basilika i mars 1913.

Mariavalfarten i Rocamadour, nevnt i en pavelig bulle fra 1105, trakk troende til seg siden middelalderen. Relikviene etter den hellige Amadour ble satt tilbake i høyre apsis i 2016, og en tremezzanin fra 1800-tallet ga mer plass til pilegrimsfolkemengdene.

Adkomsten skjer via en steintrapp fra andre nivå av parvisen, terrassen over landsbyen; de to skipene lener seg mot fjellveggen i vest. Sørveggen heller omkring tretti centimeter utover på grunn av hvelvingenes trykk, en mangel som ble påpekt før restaureringen i 1858. Notre-Dame-kapellet grenser til sørveggen.

Orgelet som ble bygget av Jean Daldosso og innviet i november 2013, har et båtformet hus. Relikviene etter den hellige Amadour, lenge fjernet, ble satt tilbake i høyre apsis i 2016. I koret står over en forgylt trerelieff av Himmelfarten fra 1700-tallet en polykrom trekorsfestelse fra 1500-tallet.