Château de Montaigut-le-Blanc, Middelalderslott i Montaigut-le-Blanc, Frankrike.

Château de Montaigut-le-Blanc er en steinborg fra 1300-tallet med murer som når 20 meter, et lavt rundt tårn til venstre og en høyere firkantet del til høyre. De grove grå steinblokkene har oransje lav, og ved basen er det en buet dør av mørkt tre.

En første trefestning fantes allerede på 1000-tallet, men de synlige murene ble bygget i 1357. Slottet huset en garnison, var rasteplass for kjøpmenn og tilflukt for bønder, og blant beboerne var Jean de Brachet og Georges de Villequier. En protokoll fra 1732 kalte allerede størstedelen av bygningene ubeboelige, og i 1866 skrev grev Pierre de Cessac at Montaigut var blitt et steinbrudd.

Lokalbefolkningen kaller stedet Grand Montaigut, og et ordtak advarer: «Montaigut-le-Blanc, den som ser det er ikke innenfor!». I middelalderen var slottet garnisonssete, rasteplass for kjøpmenn og tilflukt for bønder. Siden 1968 har foreningen Amis du château eid det.

Slottet ligger på en motte 505 meter over havet ved Le Grand Montaigut, tilgjengelig via veien fra landsbyen. En tørr ringgrav omgir murene, gjenfylt overfor grenda der en vindebro en gang sto. Den restaurerte nordvestlige boligdelen kan besøkes; fra kjernetårnets terrasse ses Gartempe-dalen.

En protokoll fra 1732 erklærte mesteparten av bygningene ubeboelige, og i 1866 skrev Pierre de Cessac at Montaigut var blitt et steinbrudd. Slottet lå forlatt i nesten 250 år før Amis du château kjøpte det i 1968. Et par overtok det i 1989 og pådro seg gjeld for å restaurere det etter at staten avslo støtte.