Château de Saint-Ouen, Slott i Saint-Ouen-sur-Seine, Frankrike

Château de Saint-Ouen er en treetasjes nyklassisistisk bygning i lys stein, oppført av Jean-Jacques-Marie Huvé fra 1821. Den symmetriske fasaden har buevinduer i første etasje og rektangulære vinduer med profilerte omramminger over, og en framspringende midtportiko med parstilte søyler bærer en steinbalustrade. Et lavt tak skjuler seg bak en steinbrystning, og tre høye skorsteiner reiser seg over den.

Et første gods i Clippiacum fantes under Karl VI, og ingenting av det er bevart. I 1664 kjøpte Joachim Adolphe de Seiglières de Boisfranc herredømmet og lot Antoine Lepautre bygge et nytt slott mellom 1664 og 1669. Ludvig XVIII ervervet godset i 1811; natten mellom 2. og 3. mai 1814 undertegnet han erklæringen i Saint-Ouen der. I 1816 lot han rive den gamle bygningen, og Jean-Jacques-Marie Huvé oppførte det nåværende slottet, hvis grunnstein ble lagt 8. juli 1821.

Slottets navn kommer fra Saint-Ouen, den gamle landsbyen med kirken Saint-Ouen-le-Vieux som sentrum. Under Séraphin Mauray, herre siden 1640, ble to årlige markeder opprettet i 1642, blant dem et grisemarked mellom slottets eng og Seinen på siste søndag i august og på sankt Ludvigs dag 25. august.

Bygningen huser nå en kommunal musikkskole for undervisning i musikk, teater og dans for lokalsamfunnet. Som et offentlig kultursenter drives den med faste undervisningsprogram gjennom hele året.

Møblene fra slottet ble flyttet til Lorraine midt på 1800-tallet; staten kjøpte dem tilbake, og de kan en gang bli stilt ut i bygningen igjen. Eiendommen lå på en terrasse over Seinen, og den nordlige delen er i dag Parc des Docks de Saint-Ouen, åpnet i 2013.