Kerbourg menhir, Megalitt i Saint-Lyphard, Frankrike

Kerbourg menhir, også kalt Pierre Blanche de Kerbourg eller Pierre de Trémélu, er en 2,10 meter høy blokk av hvit kvarts som står reist på et jorde i Saint-Lyphard i departementet Loire-Atlantique. Steinen er grovt rektangulær, bredere ved foten og smalner mot en avrundet topp; den lyse overflaten er flekket av grå, grønne og brune lav og gjennomskåret av dype loddrette sprekker. Øverst til venstre er det en uthult, skyggelagt del, og lav vegetasjon skjuler en del av foten.

Menhiren ble gravd ut i oktober 1896 av Henri Quilgars. Han noterte at jorden rundt var full av fragmenter av gallo-romerske takstein (tegulae), og at steinens base selv var kilt fast med dette materialet, noe som tyder på at den ble reist eller reist på nytt i romersk tid. Fram til begynnelsen av 1900-tallet var en granitthelle kalt Tombé-du-Loin synlig i nærheten; Quilgars anså de to megalittene som uavhengige, hellen som neolittisk og den hvite steinen som romersk.

Steinen kalles også Pierre Blanche de Kerbourg eller Pierre de Trémélu; Pitre de Lisle omtalte de to nærliggende steinene som menhirs de la Pierre-Blanche. Henri Quilgars, som gravde ut stedet i oktober 1896, mente de to megalittene var uavhengige og fra ulike perioder.

Steinen står utendørs i Kerbourg i kommunen Saint-Lyphard, departementet Loire-Atlantique; lav vegetasjon dekker en del av foten, så se hvor du trår. Det er ikke dokumentert noen fasiliteter på stedet, og kildene nevner verken merket sti eller informasjonspaneler. Steinen er 2,10 m høy og kan ses på nært hold til fots.

Skålgropene Henri Quilgars dokumenterte i 1896 sitter ikke på steinen, men på en granitthelle kalt Tombé-du-Loin som da lå like ved. Han skilte halvkuleformede fordypninger på omtrent 3 cm, kanskje laget ved sliping, fra kjegleformede som var hugd med metallverktøy. Under hellen lå flintavslag.