Peyro-Lebado, Forhistorisk menhir i Lacaune, Frankrike

Peyro-Lebado er en granittstatue-menhir som er 4,50 m høy (3,44 m over bakken), 1,84 m bred og 0,67 m tykk, anslått til 9,3 tonn, reist på en eng omtrent to kilometer øst for Lacaune nær D622. Den lysegrå, ru og lavkledde forsiden har en grunn rektangulær fordypning øverst til høyre. Forvitring har nesten visket ut ristningen, men et ansikt, armer, hender, ben, føtter, et belte med chevrondekorert spenne, en skulderrem og et klesplagg kan fortsatt skimtes.

Menhiren ble reist av forhistoriske samfunn og sto på plass i tusenvis av år før den ble skadet. I 1825 førte et utgravingsforsøk til at den vippet, noe som førte til at den fikk beskyttelsesstatus i 1883.

Navnet Peyro-Lebado betyr «reist stein» på lokal oksitansk. Uthuggingen er nesten utslettet av forvitring, men et belte med spenne dekorert med chevroner, en skulderrem, et plagg og «gjenstandens» ring kan ennå skimtes. Steinen tilhører Rouergue-gruppen av statymenhirer; området rundt Lacaune og tilgrensende Rouergue har Europas største samling av slike steiner, bundet sammen av en 40 km lang rundløype.

Menhiren ligger nær veien RD 622 og er forholdsvis lett tilgjengelig. Informasjonsplater på stedet forteller om steinens historie og betydning.

To hakk omtrent 20 cm over det ristede beltet kan være spor etter reisingen i slutten av 1883 eller begynnelsen av 1884 av Tarns arkeologiske kommisjon, etter at steinen i 1865 ble meldt omveltet. Den hadde allerede hellet i 1821, da en ingeniøroffiser gravde forgjeves ved foten.