Maison de la Négritude, Museum om slaveri og menneskerettigheter i Champagney, Frankrike

Maison de la Négritude et des Droits de l'Homme holder til i en lys beige bygning med to saltak av røde takstein i Grande Rue 24 i Champagney. Mursteinskors pryder den høyre fasaden, og et hvitt hengende skilt bærer museets navn. Bak et metallgjerde ligger en sentral buet dør med glassdører, flankert av plantekasser; et buet vindu og en buet dør sitter under en vegginnskrift.

Champagney var en av få franske bygdesamfunn som fordømte slaveriet: artikkel 29 i klagemålsheftet fra 1789, Vœu de Champagney, krevde avskaffelse. Innbyggerne skal ha hørt om praksisen gjennom Jacques-Antoine Priqueler, livvakt for Ludvig XVI som var på permisjon i hjembygda. Museet åpnet i 1971 i det tidligere collège på initiativ av René Simonin, med støtte fra Léopold Sédar Senghor, daværende president i Senegal.

Museet har navnet sitt fra «Vœu de Champagney», artikkel 29 i klagelisten fra 1789 som fordømte slaveriet av svarte og krevde det avskaffet. Innbyggerne skal ha hørt om praksisen gjennom Jacques-Antoine Priqueler, livvakt for Ludvig XVI som var i permisjon i hjembygda; den eneste svarte de kjente til, var kong Balthasar på kirkens bilde av kongenes tilbedelse.

Museet ligger i Grande Rue 24 i sentrum av Champagney. Et 50 m² stort tilbygg fra 2023–2024 rommer garderobe, toaletter, oppbevaring og et flerbruksrom for midlertidige utstillinger og skoleklasser. De tre utstillingssalene besøkes i rekkefølge, og midt i en av dem står en kopi av et skipets mellomdekk.

Museet er en del av «route des abolitions de l'esclavage», et nettverk opprettet i 2004 med fem steder i Øst-Frankrike. Ved åpningen i 1995 var Boubacar Joseph Ndiaye til stede, konservator ved Maison des Esclaves på øya Gorée, og i 2007 ble Aimé Césaire ærespresident.