Grotte du Pape, forhistorisk arkeologisk plass i Brassempouy, Frankrike

Pavens grotte er en av fire innganger i et karstnett som bekken Pouy har skåret inn i en eocen kalksteinshelling ved Brassempouy. Fra nord til sør følger hyenegrotten, Mégacéros-galleriet, Dubalen-skjulet og Pavens grotte. Åpningen til den siste er stengt med et metallgitter; innenfor er det mørkt, og et hvitt skilt med rød tekst sier «TREUILLES INTERDITES».

Hulen ble oppdaget i april 1880 under reparasjonen av en steinbruddsvei. Pierre-Eudoxe Dubalen gravde i 1880–1881, Joseph de Laporterie og Albert Léon-Dufour i 1890–1892, deretter Édouard Piette og Laporterie i 1894–1897; damen fra Brassempouy ble funnet i 1894. Henri Delporte gravde i 1981–1994, fulgt av Dominique Buisson og andre team fram til 2004.

Grottenavnet kommer fra en lokal tradisjon: helleren ble brukt som møteplass, og «Pape» kan vise til en pave som søkte tilflukt der. Utgravningene ved inngangen ga elfenbeinsdiademer, anheng og statuettene La Poire (1892) og Damen fra Brassempouy (1894).

Grotteinngangen er stengt med et metallgitter, foran står et hvitt skilt med teksten «TREUILLES INTERDITES»; innenfor gjerdet står en trillebår. Stedet ligger omtrent 2 km vest-sørvest for landsbyen Brassempouy i Pouy-bekkens dal. De fire inngangene – grotte des Hyènes, galerie du Mégacéros, abri Dubalen og grotte du Pape – følger hverandre fra nord til sør på kalksteinshellingen.

I utgravningsområdet «l'Avenue» inneholdt laget ferdige Venusfigurer sammen med slike som ble ødelagt under tilvirkningen, noe som tyder på et verksted på stedet. Den sure jorden ødela nesten alt organisk materiale, men i Grotte des Hyènes er det funnet bearbeidede beinbiter fra tidlig aurignacien.