Château de Saint-Pierre-Église, Klassisk herregård i Saint-Pierre-Église, Frankrike.

Château de Saint-Pierre-Église er en bolig fra 1700-tallet oppført mellom 1730 og 1758 etter tegninger av marineingeniøren Nicolas Blondel. Den lange symmetriske steinfasaden har grått skifertak, en sentral fronton over en lys dobbeltdør med overvindu, tre vindusrekker og høye skorsteiner. Foran står en lav steinmur med en jerngrind.

Herregården ble bygget mellom 1730 og 1758 av Bon-Hervé Castel, og erstattet en tidligere renessansebolig på stedet. Under første verdenskrig fungerte den som militærsykehus.

Slottet har navnet fra sognet Saint-Pierre-Église, der kirken ligger 400 meter øst. Slekten Castel, herrene på stedet, frembrakte Charles-Irénée Castel de Saint-Pierre, «abbé de Saint-Pierre», født på det tidligere herresetet og forfatter av Projet de paix perpétuelle, som oppholdt seg her flere ganger. Inngangsporten og de to riflede pilarene kommer fra château d'Écausseville og ble ført hit etter krigen.

Slottet ligger på en liten høyde 400 meter vest for Saint-Pierre-kirken, nådd via en lang allé med to paviljonger som fører til æresgården. Inngangsporten og de to riflede pilarene kommer fra slottet i Écausseville og ble fraktet hit etter krigen. Den 55 hektar store parken er omgitt av murer med fire porter mot himmelretningene.

Hovedinngangsporten og de to riflede pilarene kommer fra slottet i Écausseville; Auguste Pierre Henri Leviconte de Blangy fikk dem hentet etter krigen for å erstatte de ødelagte pilarene i empirestil. Parken, som har vært inngjerdet siden 1730–1731, har fire porter tilsvarende de fire himmelretningene.