Camp d'Attila, Arkeologisk sted i La Cheppe, Frankrike

Camp d'Attila er en gallisk oppidum i La Cheppe, en elliptisk innhegning på omtrent 30 hektar som forsvares av en mur av typen murus gallicus, 4 til 5 meter høy, med en grøft foran. Målt fra grøften når jord- og trevollen 10 til 12 meter med en helning på 50 til 60 grader. Bekken Noblette grenser til sørvollen, og fire åpninger gjennomtrenger muren.

Bosetningen startet som et gallisk oppidum i 1. århundre f.Kr. og fungerte senere som en romersk militær installasjon i okkupasjonsperioden. Denne transformasjonen viser hvordan påfølgende makter tilpasset eksisterende befestede steder for sine egne strategiske behov.

Navnet Camp d'Attila dukker først opp på 1800-tallet; tidligere het stedet Vetus Catalaunum, det gamle Châlons, og romerske kilder kaller det Fanomin, etter et Minervatempel. Adrien Sanson, geografen til Ludvig XIII, knyttes på 1600-tallet til forbindelsen med Attila, men det er ikke funnet spor etter hunerkongen. Informasjonstavlen ved inngangen bærer navnet og et kart over anlegget.

Stedet er fortsatt åpent for besøkende, men deler er privateid, så se opp for grensemarkører og respekter skiltede restriksjoner. Komfortable tursko er viktige siden utforskning av vollene og det skrånende terrenget krever stabilt fotfeste på ujevnt underlag.

Under første verdenskrig tjente de eldgamle vollene som et ammunisjonslager, og la moderne krigføring oppå en struktur bygget for eldgamle konflikter. Denne gjenbruken viser hvordan påfølgende kriger fant nye bruksområder for de defensive fordelene dette stedet ga.