Abbaye de Clairac, Benediktinerkloster i Clairac, Frankrike

Abbaye de Clairac har en lang fasade av rød teglstein og lys stein: to rektangulære vinduer med steinramme og teglbue sitter over et skrått tak av bøyde takstein, og under det er tre teglbuer på steinsøyler åpne eller murt igjen, med en rad synlige steinblokker langs basen. Byen Clairac vokste opp rundt dette klosteret.

Lokale historikere oppgir to opphav: et vidimus fra 1328, nå ansett som apokryft, tilskriver grunnleggelsen til Pipin den lille rundt 760, mens et dokument fra La Sauve-Majeure nevner presten Saint Avit. Den første kjente abbeden, Constance, opptrer i 1068. Klosteret ble herjet av albigenserne på 1200-tallet og delvis ødelagt under hundreårskrigen; i 1604 knyttet Henrik IV det til kapittelet ved San Giovanni in Laterano.

Klosteret bærer navnet etter den hellige Peter, men kildene oppgir også Peter og Paulus eller Peter i lenker. Munkene var verdslige herrer over Clairac, Laparade og Nicole og hadde fem priorater, blant dem Marmande og Tombebœuf. Byen Clairac vokste fram rundt klosteret.

Klosteret ligger i sentrum av Clairac i Lot-et-Garonne; byen vokste opp rundt det. Den bevarte fasaden av tegl og stein har tre buer på steinsøyler, den venstre åpen mot en mørk passasje, og over dem to buede vinduer under tegltak. Grunnleggelsesdato og til og med navnet er usikkert i kildene.

Den første kjente abbeden, Constance, står i abbedlisten for Clairac i 1068 og deltok på konsilet i Toulouse i 1079-1080. I 1190 fulgte abbed Arnaud sin lensherre Rikard Løvehjerte på det tredje korstoget. På den bevarte fasaden sees steinsokkelen og teglbuene.