Mosaics of the basilica of Grand, Romersk mosaikksted i Grand, Frankrike

Mosaikkene i basilikaen i Grand er et polykromt gulv på 232 m² fra Caracallas tid, det største i antikkens Lothringen. Tesseraene er av lokal kalkstein unntatt den røde fra Ardennene. En meander og en tostrengs flette rammer inn teppet; emblemet, bevart til en tredjedel, viser to figurer, en maskert med en stang.

Mosaikken dateres til keiser Caracallas regjeringstid (211–217) og dekket gulvet i et rektangulært rom på 14,12 ganger 13,87 m med en 5,43 m dyp vestlig apsis i en romersk bygning i Grand. Et hjørne ble funnet i 1873 under Maison des Sœurs; i mai 1883 frilagte Félix Voulot, konservator ved museet i Épinal, de 232 m². Mosaikken og basilikaen ble klassifisert som monument historique 19. januar 1884.

De fire hjørnedyr er en tiger, en panter, en bjørn og et villsvin; bjørnen og tigeren står mot hverandre mens panteren jager villsvinet, et bilde som ofte knyttes til venationes i Grands amfiteater. Lignende dyrekamper finnes på mosaikker i Reims, Nennig, Bad Kreuznach og Vallon, mellom 180 og 250.

Stedet er dekket av en beskyttende struktur som gir tilgang samtidig som det beskytter det ømtålelige kunstverket mot vær. Besøkende kan se mosaikken hele året i et kontrollert miljø.

Emblema bruker svarte tesseraer i bakgrunnen i stedet for det vanlige hvite, og terningene måler bare 0,5 til 0,8 mm². De røde kommer fra Ardennene, resten av kalksteinen er lokal, noe som tyder på omreisende arbeidslag som jobbet på stedet.