Pierre d'Appel, Klassifisert som historisk monument og arkeologisk sted i Étival-Clairefontaine, Frankrike

Pierre d'Appel er en avskåret bergrygg på 492,3 meter ved Répy-massivets østende, med 2,5 hektar innenfor murene. En sperremur og en 20 meter lang grøft beskytter vest, en palisade nord og bratte stup de øvrige sidene; to hovedinnganger, nord og sør, bryter gjennom forsvaret. Den grå, sprukne klippen bærer gresstuer, og en benk av grå planker på grønne støtter står nær kanten over dalen.

Stedet var bebodd i midtre og sen La Tène (La Tène C2/D1 og D2) og deretter i gallo-romersk tid, ikke sammenhengende fra 400-tallet f.Kr. Etter et prosjekt om å sette opp en fjernsynssender på østspissen ble det gjort en redningsutgravning 1967–1969, og etter fredningen 24. oktober 1969 fulgte planlagte utgravninger til 1981. I 1967 ble restene av en stor keltisk trebro fra andre halvdel av 1. århundre f.Kr. (La Tène D2) funnet ved foten av platået.

Navnet Pierre d'Appel kommer trolig fra «pierre de la poêle», en stein med skålgroper ved stedets østlige spiss. Gjennom århundrene ble stedet også kalt camp de Répy, camp des Gaulois eller des Romains og château des Sarrasins eller des Suédois. Funnene tyder på krigere, aristokrater med italiensk keramikk, bronsestøpere og smeder samt gallo-romerske troende ved et kultsted dekket av tegulae.

Stedet nås til fots; nærmeste parkeringsplass ligger nedenfor høyden, og stigningen opp til platået på 492,3 m er bratt. Etter regn blir stiene gjørmete, så solide tursko er nødvendig. De 2,5 hektarene innenfor er omgitt av voll og grøft i vest og en palisade i nord, med innganger i nord og sør.

Keramiske fragmenter og vinbeholdere funnet på stedet viser at innbyggerne handlet over lange avstander, inkludert med regioner i Italia. Disse funnene beviser at bosetningen opprettholdt forbindelser med fjerne områder til tross for sin avsidesliggende beliggenhet.