Butte de Montmélian, Ruinene etter en bosetning på en ås i Oise og Val-d'Oise, Frankrike.

Butte de Montmélian er en 203 meter høy ås kronet av ruinene av det firkantede tårnet til en herregård fra 1205, det eneste som er igjen av den gamle landsbyen Montmélian. Den bevarte steinbygningen har tre buede åpninger på forsiden og en taggete, delvis kollapset høyre side.

Den gamle landsbyen Montmélian lå på dagens enklave i Mortefontaine, med et kongelig slott fra 1060, en herregård fra 1205 og en pilegrimskirke fra 1200-tallet. Bare ruinene av herregården står igjen, lokalt kalt Tour carrée de Montmélian. Arkivene som ble oppbevart i Mortefontaine, brant 17. november 1793 da revolusjonære satte fyr på godset, så stedets historie er bare delvis kjent.

Navnet Montmélian kommer fra latinets Mons Medius, «midtre berg», eller fra det romerske personnavnet Melianus; eldre former er Mons Melianus (1205) og Montmiliant (1363). Høyden utgjorde grensen mellom silvanekterne i nord og parisierne i sør. Fra omkring 600 f.Kr. skal gallerne ha praktisert Teutates-kulten her i skogen ved måneskinn og skåret misteltein med en gullsigd i årets første natt.

Åsen er lett å se fra omgivelsene og gir vide utsyn over landskapet fra oven. Besøkende bør bruke solide sko og forvente blotlagte steiner og ujevnt underlag når de utforsker stedet.

Arkiven for stedet, som ble oppbevart i Mortefontaine, brant 17. november 1793 da revolusjonære satte fyr på godset, så historien er bare delvis kjent. Navnet forekommer som Mons Medius på 100-tallet og Mons Melianus i 1205, og veksler mellom «midterste berg» og det romerske personnavnet Melianus.