Abbaye Notre-Dame de Josaphat, Benediktinerkloster i Lèves, Frankrike

Abbaye Notre-Dame de Josaphat ligger i Lèves nær Chartres. Korsgangen har spissbuer av lys grå stein på søyler under et mørkt tretak; i den ene enden rammer en bue inn en teglsteinsbygning med høye vinduer. Gjennom en åpen jerngrind sees en lang bygning av lys stein med bratt mørkt tak, en liten midtspire og en rund gavl over inngangen.

Klosteret ble grunnlagt i 1117 av Geoffroy de Lèves, biskop av Chartres, og hans bror Gosselin på deres arvede land, og bekreftet i 1119 av Calixtus II og Ludvig VI den fete. Det ble brent av engelskmennene i 1432 og 1466, ødelagt av kalvinister i 1564 og gjenopprettet ved å slutte seg til Saint-Maur-kongregasjonen i 1640. Seks biskoper av Chartres, med start Geoffroy, ble gravlagt i klosterkirken.

Lapidariet holder til i den gjenoppbygde korsgangen i det tidligere klosteret Notre-Dame de Coulombs, på begge sider av inngangen til Fondation d'Aligre et Marie-Thérèse. Det viser graver fra 1100- og 1200-tallet som ble gravd ut under utgravningene rundt 1905 ledet av abbé Charles Métais, daværende sogneprest i Lèves. Blant gjenstandene er sarkofagen til Jean de Salisbury, biskop av Chartres, og liggestatuen av Lucia de Lèves.

Området huser i dag Fondation d'Aligre et Marie-Thérèse, en offentlig institusjon på departementsnivå, så bygningene ses utenfra. Lapidariet i den gjenoppbygde korsgangen til det tidligere klosteret Notre-Dame de Coulombs på begge sider av inngangen oppbevarer gravene som ble gravd ut i 1905. Via Turonensis mot Santiago de Compostela går langs området.

En lokal tradisjon forteller at biskop Geoffroy de Lèves hadde lovet å reise til Jerusalem; pave Paschalis II fritok ham fra løftet mot at han brukte samme sum på å grunnlegge et kloster. Klosteret fikk navnet Josafat etter dalen i Det hellige land, og i 1119 bekreftet Calixtus II og Ludvig VI den fete eiendommene.