Église Saint-Nicolas de Tavant, Romansk kirke i Tavant, Frankrike.

Église Saint-Nicolas de Tavant er en romansk bygning av hvite steinblokker, med et skip i fem travéer dekket av tønnehvelv og et hevet kor som ender i en halvrund apsis. Vestportalen har fire arkivolter, og over krysset reiser det seg en kuppel på tromper under et lavt åttekantet klokketårn med en vindfløy formet som en gabare. Under koret ligger en krypt med tre travéer og krysshvelv.

Kirken dateres til begynnelsen av 1100-tallet, bestemt ved sammenligning med det nærliggende Notre-Dame-prioratet som ble gjenoppbygd etter en brann i 1070. Innvielsen til Sankt Nikolaus gjenspeiler spredningen av hans kult etter at relikviene ble ført til Bari i 1087. Den første skriftlige omtalen er et dokument fra 1223 der prioren i Notre-Dame overførte et hus til sognepresten. Den ble klassifisert som monument historique 7. mai 1908.

Freskene i krypten, som trolig aldri ble overmalt, ble gjenoppdaget rundt 1862 og restaurert flere ganger på 1900-tallet, sist i april 2012 av fru Reille-Taillefer uten overmaling. Deres frie stil og ikonografi er fortsatt vanskelige å plassere; til og med en 1800-tallsbløff tilskrevet Prosper Mérimée har vært foreslått, men hypotesen fikk ingen støtte. Marthe Flandrin og Simone Flandrin-Latron kopierte dem i naturlig størrelse i 1941 for Cité de l'architecture et du patrimoine i Paris.

Kirken ligger ved rue Saint-Nicolas i utkanten av Tavant, nær Vienne. Krypten dekker flaten under det hevede koret og nås via trinn; hvelvene ligger på nivå med den opprinnelige bakken, så passasjen er lav. Koret ligger over, og søylebasene ble først frilagt under restaureringen av krypten.

Freskene i krypten ble kopiert i naturlig størrelse i 1941 av Marthe Flandrin og Simone Flandrin-Latron for Cité de l'architecture et du patrimoine i Paris. I 1997 ble de avbildet på to frimerker. En periode ble en spøk fra 1800-tallet tilskrevet Prosper Mérimée lansert som forklaring på den uvanlige stilen, uten at det fikk støtte.