Abbaye Sainte-Croix de Guingamp, Klosterruin i Guingamp, Côtes-d'Armor, Frankrike

Abbaye Sainte-Croix de Guingamp er et ruinert kloster i Guingamp i Bretagne. De gjenværende kirkemurene stammer hovedsakelig fra 1748–1750, da bare det polygonale koret og tverrskipets kryss ble reddet. Krysset er den siste resten av bygningen fra slutten av 1100- eller 1200-tallet, med fire brutte trippelrullbuer som hviler på søyler med kapiteler skåret med vannløv og kroker. Abbedhuset fra 1500-tallet har et sekskantet trappetårn med rund krone.

Klosteret ble grunnlagt i 1134 av greve Étienne I av Penthièvre og hans kone Havoise de Blois for augustinerkanonikere fra Saint-Victor i Paris. Det ble delvis gjenoppbygd av abbed Jean Hamon (1437-1452) med støtte fra greve Pierre de Guingamp, og senere av abbed Jean de Kernavanay (1514-1536). Rundt 1750 kunne bare korsmidten og den polygonale apsiden reddes; under revolusjonen ble klosteret solgt som nasjonal eiendom og forsvant gradvis.

Klosterets navn kommer fra Det hellige kors, og kannikene fulgte Augustins regel og kom fra Parisklosteret Saint-Victor. En lokal fortelling handler om Henrik av Penthièvre, som drev bort abbed Moyse og innsatte elskerinnen sin som «abbedisse» før han angret og giftet seg med henne. Under ligakrigene var Sainte-Croix det eneste klosteret i Guingamp som slapp plyndring.

Stedet er tilgjengelig i løpet av dagen for selvstyrt utforskning av ruinene og omkringliggende områder. Bruk komfortable gåsko da terrenget er ujevnt og stiene svinger mellom steinstrukturene.

Den 1700-talls fotgjengerbuen ved inngangen har en steinplate med beskyttelsen Ludvig XIII ga abbediet i 1636, ikke på 1700-tallet. Under ligakrigene var Sainte-Croix det eneste klosteret i Guingamp som slapp unna plyndringen av kongelige tropper.