Forêt domaniale de Grésigne, Nasjonalskog i Tarn, Frankrike.

Forêt domaniale de Grésigne ligger mellom dalene Aveyron, Vère og Cérou, avgrenset i nord av kalksteinsplatåer og i sørøst av causse de Cordes. Vintereik utgjør 60 % av bestanden og sommereik 15 %, noe som gjør den til Sør-Frankrikes største vintereikskog. Turstien GR 46 går langs skogen, og en jord- og grussti med lave trebenker passerer under høye stammer og hengende løvverk.

Skogen utviklet seg gjennom skogbruk i århundrer og var en viktig ressurs for lokalsamfunnene. Under andre verdenskrig ga den ly til motstandskjempere som flyktet fra det okkuperte Europa.

Skogens navn kommer fra sandsteinen grès, som glassblåsere brukte til å blåse et grønnblått glass og da forbrukte store mengder ved i ovnene. Forfatteren og fortelleren Gudule, som bodde i Tarn, gjenfortalte flere tradisjonelle sagn fra Grésigne, der den lille dronningen av Montmiral og en nisse ved navn Reno går igjen.

Skogen følger langdistansestien GR 46, og en Sentier du Patrimoine forbinder den med Conservatoire d'espèces fruitières et vignes anciennes, opprettet i 1985 mellom pech de Puycelsi og skogsinngangen. Det finnes ingen fast bosetning, så ta med vann og kart; langs grus- og jordveiene står lave trebenker der du kan hvile.

I skogen er 2 380 billearter registrert, tredje flest blant Frankrikes skoger. Mange lever på gamle trær, og bergeiken, som utgjør 60 % av bestanden, gir mye av disse levestedene. Langs stiene blir felte stammer liggende.