Unterlinden monastery, Dominikanerkloster i Colmar, Frankrike

Unterlindenklosteret er et tidligere dominikanerkloster i Colmar. Kirken, som ble bygget fra 1252 til 1269 og innviet av Albertus Magnus, har et treskip og et kor med sju kryssribbede hvelv og polygonal apsis. Klostergangen har synlige trebjelker på steinkonsoller, rødt teglgulv og lyse trevitriner med hvite keramiske tallerkener og kar.

To enker, Agnes von Mittelheim og Agnes von Hergheim, grunnla klosteret før 1232 under navnet «Unter den Linden», og i 1245 ble det innlemmet i dominikanerordenen. Kirken, reist 1252–1269, ble innviet av Albertus Magnus; korsgangen og de øvrige bygningene sto ferdige i 1289 under murmesteren Vollmar. Nonnene forlot klosteret i 1792, og i 1849 ble det innredet museum der.

Navnet Unterlinden kommer fra kapellet St. Johann «unter den Linden» (sub tilia), under lindetrærne, som klosteret overtok navnet fra. Det ble grunnlagt før 1232 av enkene Agnes von Mittelheim og Agnes von Hergheim og innlemmet i dominikanerordenen i 1245. I 1419 ankom tretten søstre fra Schönensteinbach, og Margareth von Maasmünster ble den første reformpriorinnen.

Museet holder til i det tidligere klosteret i 1, rue des Unterlinden. Korsgangen med bjelketak og rødt flisgulv forbinder kirken med utstillingssalene; i kirken står Isenheim-alteret. Deler av anlegget er fra 1200-tallet, så gulv og terskler er ujevne enkelte steder.

Klosterets «Schwesternbuch» ble skrevet på latin tidlig på 1300-tallet av Katharina von Gebersweiler og regnes som den eldste latinske samlingen av nonnebiografier, eldre enn tilsvarende tyske verk. Priorsken Elisabeth Kempf oversatte den til tysk i andre halvdel av 1400-tallet for søstre uten latinkunnskaper.