Frébouchère dolmen, Megalittisk ganggrav i Le Bernard, Frankrike

Dolmen de la Frébouchère er en sørøstvendt ganggrav av Anjou-typen, med et rektangulært kammer på 7,20 m lengde og i gjennomsnitt 3,50 m bredde, avgrenset av ni ortostater, sju av granitt og to av sandstein. Én enkelt takhelle på 8,30 m lengde, 5,50 m bredde og 0,65 m tykkelse, anslått til over 80 tonn, dekker den; gavlehällen stikker ut på begge sider. To søyler av portalen er bevart, og i kammeret står en kjegleformet søylelignende stein som ikke bærer taket.

Dolmen ble trolig bygget i senneolitikum eller tidlig bronsealder (3000–2000 f.Kr.), tømt helt i forhistorisk tid og lenge brukt som sauefjøs. Rundt 1833 fikk en illegal skattegraving to støttesteiner til å vippe innover; den ble restaurert i 1887 og klassifisert som monument historique i 1889. Tre kantsteiner av haugens rand er bevart, og restene av den pæreformede haugen ses sør for dolmen.

Ifølge sagnet ble dyssen bygget av feer og fadets. Et vitnesbyrd fra 1840 forteller at jenter danset på dekksteinen på festdager mens de eldre ble servert vin i gravkammeret; de opprørte feene forbannet gårdene og buskapen i nærheten. Dekksteinen skal ha en fordypning som kalles Djevelens fotspor.

Dolmen står i grenda La Frébouchère, nord for Le Bernard, mellom La Roche-sur-Yon og La Rochelle. Kammeret er åpent og man går inn fra sørøst; bakken rundt steinene er flat og sandete. Restene av den pæreformede gravhaugen ligger i sør, skjult bak en hekk, og følgemenhirene noen hundre meter nord og nordøst.

I kammeret står en avkortet kjegleformet søylelignende stein som ikke bærer takplaten, og hvis funksjon er ukjent; den tyske kilden kaller den en spiss menhir med religiøs betydning. Takplaten skal også ha en fordypning, «djevelens fotspor», og at den ble sprengt av lynet regnes som en guddommelig straff.