Ramparts of Neuf-Brisach, Festningsverk i Neuf-Brisach, Frankrike

Neuf-Brisachs bymur er et komplekst forsvarsverk med åtte hjørner, bastioner, vollgraver og porter som strekker seg over flere kilometer. Hele strukturen ble bygget etter matematisk presise planer og viser hvordan befestede byer ble designet på 1600-tallet.

Etter freden i Rijswijk i 1697, da Frankrike mistet festningen Breisach på Rhinens tyske bredd, lot Ludvig XIV anlegge en ny befestet by en halv mil fra elven, tegnet av Vauban og Jacques Tarade. Første stein ble lagt 18. oktober 1698, og festningsverkene sto ferdige i 1702; rosa sandstein fra Vogesene ble fraktet dit via en kanal som ble gravd for formålet. I 1870 holdt garnisonen på 5 500 mann og 108 kanoner stand i 33 dager før kapitulasjonen, og fra 1875 ble verkene bygd om til et tysk brohode.

Festningsverkene viser fransk forsvarsarkitektur gjennom sin rasjonelle geometriske utforming, som kombinerte militær effektivitet med byggekunst. Besøkende kan i dag se hvordan denne strukturen formet dagliglivet i byen.

Festningen kan gås til fots; en metalltrapp på murens innerside fører ned i graven, der en rund metallplattform med rekkverk og jernhjul står på gresset. Murene av rektangulære steinblokker buer og knekker, med en gressbakke på toppen. Byen kan ikke vokse utenfor festningen, så ruten følger dens linje.

Stedet har mer enn et dusin beskyttede bygninger som alle ligger innenfor murene. Denne konsentrasjonen gjør det til et spesielt verdifullt eksempel på fransk byplanlegging fra den perioden.