Château de Talmont, Middelalderslott i Talmont-Saint-Hilaire, Frankrike.

Château de Talmont er en forfallen middelaldersk festning på en høyde over Talmont-Saint-Hilaire, bygget av grov grå og beige stein. Et firkantet tårn med krenelering, en gang klokketårn i en kirke viet til sankt Peter, reiser seg mot himmelen og fører et rødt og gult flagg. Ujevne murer med røde metallrekkverk på toppen skråner ned mot en lav steinmur med tegltak og små mørke åpninger.

De første befestningene stammer fra rundt 1025, da Vilhelm I av Talmont, kalt den skallede, lot anlegge en motte; rundt 1050 bygde han en steinborg på stedet for en forfallen St. Peterskirke og beholdt klokketårnet som kjerntårn. I 1138 ble borgen inntatt og brent av Ludvig VII. Rundt 1170 utvidet Rikard Løvehjerte den med en ny ringmur, runde tårn og et porttårn, og i 1372 tvang Karl V Ysabeau d'Avaugour til å underkaste seg.

Navnet kommer fra herredømmet Talmont, et delt herredømme fra 1000-tallet til slutten av 1100-tallet mellom sire de Talmont og hertugen av Aquitaine, også greve av Poitou. Rikard Løvehjerte, som hadde rettigheter til slottet, jaktet der med vennen Raoul III de Mauléon. Kjerntårnet bevarer trekk fra et tidligere kirketårn, med et hvelvet narthex i første etasje og et klokkerom.

Ruinene ligger på en høyde over Talmont-Saint-Hilaire; fra landsbyen kommer man til fots til de bevarte murene, det firkantede tårnet med krenelert topp og den gresskledde skråningen med flaggstenger. Enkelte murpartier har røde metallrekkverk langs overkanten, og underlaget er ujevnt – se hvor du setter føttene nær de brutte murkronene.

Kjernetårnet stammer fra klokketårnet i en kirke viet til sankt Peter: narthexen i første etasje og klokkerommet, begge med tønnehvelv, er bevart i det firkantede tårnet, som fikk en vindeltrapp. Kirken ble fjernet fordi den ikke lot seg forene med forsvaret, trolig under Pépin, sønnesønn av Vilhelm den skallede, som ble ekskommunisert for det.