Château de Saint-Félix-Lauragais, slott i Saint-Félix-Lauragais, Frankrike

Château de Saint-Félix-Lauragais ligger i landsbyen Saint-Félix-Lauragais; fasaden består av grove steinblokker i tan- og okergul farge. Den bredere venstre delen har et lavt skrått tegltak, seks høye rektangulære åpninger i øvre etasje og to tykke vertikale støttepilarer; den smalere, litt høyere høyre delen har et vindu med luke, et vindu med korsformet midtstolpe og en dør med vertikale paneler ved basen.

Et castellum i Saint-Félix nevnes rundt 1035, i en hyllest fra herren Guillaume til Bernard Aton III, viscount av Albi og Nîmes, og til hans bror Frotaire, biskop av Nîmes. Stedet omtales frem til 1242, da freden i Lorris mellom Raimond VII av Toulouse og Ludvig IX avsto Laurac og Lauragais i fem år. Byggingen av dagens slott dateres i seks faser mellom midten av 1200-tallet og 1300-tallet, med start rundt 1245 med kapellet i vestfløyen og den monumentale portalen.

Landsbyen og slottet har navnet sitt fra sankt Felix, som det 1317 av pave Johannes XXII grunnlagte kollegiatkapitlet ble viet til. I 1167 ble den katariske synoden i Saint-Félix holdt her under ledelse av bogomilerbiskopen Nicetas, som ifølge tradisjonen trøstet de katariske biskopene i Nord-Frankrike, Lombardia, Toulouse, Albi, Agen og Carcassonne. Slottet forble i familien Duèzes eie til 1600-tallet.

Slottet ligger i enden av landsbyen, i castelnau-planen med to parallelle gater som Sicard Alaman anla for Raymond VII av Toulouse. Kommunen kjøpte bygningen i 2012, da bare en liten del var beboelig, så tilgangen er begrenset til eksteriøret og nærområdet. Landsbyen ligger omtrent 40 km fra Toulouse og nås med bil eller tog.

Den eldste delen er kapellet i vestfløyen, reist omkring 1245 sammen med den monumentale portalen og et murparti fra nordporten innebygd i nordvesthjørnet. Castelnau-planen med to parallelle gater og slottet ved enden av landsbyen gjentar oppsettet Sicard Alaman brukte i Tournon-d'Agenais og Castelnau-de-Montmiral.