Château de Montoire, Middelaldersk slottsruin i Montoire-sur-le-Loir, Frankrike.

Château de Montoire står som ruin på en gresskledd utløper over Loirs venstre bredd, som den overvåket sammen med broen og byen. På én side reiser en høy rund tårn med brutt topp seg; en rast mur med bueåpning og vindushull forbinder den med et massivt rektangulært kjerntårn med flat topp og jevn grå steinmur. Lavere krenelerte murer løper nedover skråningen, og vegetasjon vokser på avsatsene.

Festningen begynte byggingen på 1000-tallet og gjennomgikk kontinuerlig utvidelse og forsterkning i over fire århundrer for å opprettholde sin strategiske posisjon. Kong Henrik IV beordret rivingen i 1593 som en del av politikk for å redusere makten til enkeltfamilier.

Navnet Montoire kommer fra stedet selv, ikke fra en latinsk helligdom; borgen var sete for en baroni som ble holdt av grevene av Vendôme. Alix de Bretagne fikk den som enkegods og døde der i 1377. I september 1549 bodde Antoine de Bourbon og Jeanne d'Albret her i omtrent tre måneder etter bryllupet.

Ruinene ligger på kanten av en høyde over en tørr dal på Loirs venstre bredd, med utsikt mot broen og byen. Området eies av kommunen og er åpent for publikum; grunnen er ujevn, med skråninger mellom tårnene og ringmurene.

En dendrokronologisk analyse av trebjelkene viser at kjerntårnet dateres til rundt 1080, noe som gjør det til en av regionens eldste steinstrukturer. Denne dateringsteknikken, som måler årringer fra tømmer, avslørte den nøyaktige byggeperioden med uvanlig presisjon.