Église du Vieux Saint-Sauveur, Gotisk kirke i Caen, Frankrike

Église du Vieux Saint-Sauveur er et tidligere gudshus ved Place Saint-Sauveur i Caen, reist i Caen-stein i gotisk stil. Den eldste delen, korsningstårnet, stammer fra slutten av 1000-tallet eller begynnelsen av 1100-tallet; tårnet smalner inn i fire nivåer og bærer et mørkt pyramidetak. Et kor i flamboyant gotikk ble bygget mellom 1530 og 1546, og 1400-tallsfasaden ble i andre halvdel av 1700-tallet erstattet av en klassisk portal litt lenger vest. Bygningen dekker 754 m².

Kirken ble trolig grunnlagt mot slutten av karolingerperioden; de eldste delene, blant dem tårnet, stammer fra slutten av 1000-tallet eller begynnelsen av 1100-tallet, og fra 1130 het den Saint-Sauveur-du-Marché. Mellom 1530 og 1546 ble det bygget et nytt kor i flamboyant gotikk. Ved kongelig forordning ble den stengt 12. juli 1791, og tittelen gikk over til Notre-Dame-de-Froide-Rue, som tok navnet Saint-Sauveur. Den gamle kirken, nå Vieux-Saint-Sauveur, ble brukt som korn- og siden smørmarked, og spiret fra 1500-tallet ble revet i 1837.

Kirken ble lenge kalt Saint-Sauveur-du-Marché etter plassens gamle navn; i 1802 gikk tittelen over til Notre-Dame-de-Froide-Rue, og bygningen ble Vieux Saint-Sauveur. Stengt i 1791 tjente den som kornhall og deretter smørshall, og i 2024 viste den utstillingen «Femmes de Bangalore» av Olympe Ramakrishna.

Kirken ligger på Place Saint-Sauveur i Caens gamle sentrum, et par skritt fra rue Saint-Sauveur og rue Pasteur. Den er ikke lenger en aktiv sognekirke og åpner først og fremst for midlertidige utstillinger og arrangementer; sjekk programmet før du drar. I 2024 ble utstillingen «Femmes de Bangalore» av Olympe Ramakrishna vist her.

Fra 1886 til 1928 viste den tidligere kirken skjelettet av en hval som strandet i 1885 ved Langrune-sur-Mer. Det departementale bakteriologiske laboratoriet, opprettet i 1897 og forløperen til Labéo, holdt dessuten til i den ene armen av tverrskipet.