Église de la Mission de France, Katolsk kirke i 1. arrondissement, Marseille, Frankrike

Église de la Mission de France ligger i Rue du Tapis-Vert 44, der jesuittene på 1800-tallet førte inngangen ut mot gaten. Fasaden i beige puss, tegnet i 1860 av sementarbeideren Désiré Michel, deles av kannelerte pilastre med prydkapiteler og gjennomhulles av runde og ovale vinduer; midt på sitter et rundt rosevindu med sprosseverk, og under det åpner to buevinduer seg over en liten balkong med steinbalustrade. En utskåret kartusj kroner den store bueportalen.

Lazaristordenen, grunnlagt av Vincent de Paul, bygde kirken og nabobygningene mellom 1648 og 1673 under Marseilles utvidelse under Ludvig XIV og Nicolas Arnoul. Fra 1791 til 1794 var den Marseilles første offisielle protestantiske tempel, leid etter toleranseediktet i 1787; klosterbygningene ble solgt i 1795, men kirken ble beholdt. Jesuittene, kalt inn av biskop Eugène de Mazenod i 1839, bygde den om fra 1841 til 1865, og sementarbeideren Désiré Michel laget dagens fasade i 1860. Etter utvisningen i 1901 ble bygningen kommunal og brukt til 1979 som konsertsal, murerskole og lager for skolemateriell; den ble listet 8. desember 1965 og tatt i bruk til gudstjenester igjen i 1984.

Siden 1984 har Marseille by overdratt kirken til Prestebrorskapet St. Pius X, som viet den til pave Pius X; messen feires etter tridentinsk ritus. Menigheten startet Marseilles første festival for kirkemusikk, «Médiévances», fra søndagen før Kristi himmelfartsdag til søndagen etter, med orgelkonserter fra Monteverdi til Naji Hakim; festivalen varte i to år.

Kirken ligger i rue du Tapis-Vert 44 i 1. arrondissement, nær det gamle galeiarsenalområdet og en kort gåtur fra Vieux-Port. Jesuittene knyttet inngangen til rue du Tapis-Vert mellom 1841 og 1865, så man nærmer seg fra den gaten og ikke fra smugene ved siden av. Den eies av byen og har vært brukt til gudstjenester igjen siden 1984.

Fasaden ble utført i 1860 av sementarbeideren Désiré Michel, ikke av en arkitekt; jesuittene lot kirken bygge om mellom 1841 og 1865 og knyttet inngangen til Rue du Tapis-Vert. Høyalteret fra 1864 er borte og erstattet av et alter fra et sidekapell i den tidligere Saint-Martin-kirken, revet i 1887 da Rue Colbert ble anlagt.