Église Sainte-Quitterie d'Aire, Gotisk kirke på høyden Mas i Aire-sur-l'Adour, Frankrike

Église Sainte-Quitterie d'Aire ligger på høyden Mas sørvest for Aire-sur-l'Adour. Skipet og fasaden i gotisk stil, gjenreist fra slutten av 1200-tallet, er av lys og rødlig stein og tegl; spissbueportalen har et utskåret tympanon med Dommedag, Kristus i majestet mellom knelende Maria og Johannes. Det firkantede klokketårnet, gjenreist på 1600-tallet, reiser seg over fasaden med rader av åpninger; koret fra slutten av 1000-tallet eller begynnelsen av 1100-tallet fortsetter i en krypt.

Kirken ligger på høyden Mas på stedet for et romersk tempel viet til Mars, som senere ble gjort om til baptisterium av biskopene av Tarusates. På 1000-tallet fikk benediktinermunker, muligens fra La Chaise-Dieu, den av biskop Pierre I av Aire og bygde et kloster ved siden av. Koret er fra slutten av 1000-tallet eller begynnelsen av 1100-tallet; kirken ble gjenoppbygd i gotisk stil fra slutten av 1200-tallet, og i 1569 herjet Montgomerys tropper bygningene. Den ble klassifisert i 1840 som Landes' første monument og ble i 1998 oppført på UNESCOs verdensarvliste som del av pilegrimsveiene til Santiago de Compostela.

Kirken kalles også Saint-Pierre-du-Mas, og navnet minner om Quitterie, en ung vestgotisk prinsesse som ifølge legenden led martyrdøden. Ved krypten springer en kilde der helgenen ifølge tradisjonen la ned hodet sitt; den hvite marmorsarkofagen i den underjordiske nisjen skal ha rommet relikviene hennes. Benediktinermunkene som fikk kirken på 1000-tallet, bygde et kloster ved siden av for å opprettholde kulten.

Kirken ligger på høyden Mas sørvest for Aire-sur-l'Adour. Krypten, som nås via den sørlige absidiolen, rommer den hvite marmorsarkofagen og ligger under det hevede koret: regn med trinn og svakt lys. Det firkantede klokketårnet ble gjenoppbygd på 1600-tallet over fasaden.

Den hvite marmorsarkofagen i krypten er 2,12 m lang og hugget i marmor fra Saint-Béat; den antas være fra 400- eller 500-tallet og skal ha rommet relikviene etter sankt Quitterie frem til 1500-tallet. Den ble klassifisert som gjenstand i 1903 og står i Palissy-databasen. Ved siden av renner en kilde der helgenen ifølge legenden la hodet sitt.