Sainte-Jeanne-de-Chantal, Kirkebygning i 16. arrondissement i Paris, Frankrike.

Sainte-Jeanne-de-Chantal er en kirke i 16. arrondissement med buede buer, avrundede kupler og dekorative mosaikker i bysantinsk stil. Bygningen viser hvordan tradisjonelle østlige arkitekturformer ble tilpasset en moderne fransk struktur.

Første stein ble lagt i 1932 etter tegninger av arkitekt Julien Barbier, med bidrag fra en kvinne i nabolaget som gikk inn i Visitasionens kloster. Kirken ble bombet av de allierte under andre verdenskrig på grunn av Renault-fabrikkene i nærheten, og gjenoppbygd innenfor Chantiers du Cardinal; Charles Nicod utvidet skipet og gjorde kuppelen flatere. Arbeidet ble avsluttet i 1962.

Det frittstående klokketårnet rommer fire ringeklokker; de tre som ble støpt i 2004 av Cornille-Havard i Villedieu-les-Poêles ble malt i farger av Marc-Antoine Orellana, en teknikk som er svært sjelden i Frankrike. Hver klokke har en innskrift: Esther siterer Esters bok, Françoise et ord av Frans av Sales, Jeanne et ord av Jeanne de Chantal.

Kirken vender mot place de la Porte-de-Saint-Cloud ved Porte de Saint-Cloud i 16. arrondissement, og det frittstående klokketårnet markerer plassen. Ved ombyggingen etter krigen ble skipet forstørret og kuppelen gjort flatere, slik at interiøret danner ett bredt rom; sakramentskapellet i apsiden kan skjules fra skipet med et stort forheng. Bare dette kapellet har figurative glassmalerier: de åtte vinduene fra 1954 av Jacques Le Chevallier viser litaniet til Jomfruen.

Dette er en av svært få bysantinske kirker bygget i Paris under 1900-tallets moderniseringsbølge. Det uvanlige arkitektoniske valget gjorde den annerledes enn typiske etterkrigstidlige byggeprosjekter i byen.