Saint-Martin de Pont-à-Mousson, Gotisk kirke i Pont-à-Mousson, Frankrike

Saint-Martin er en tidligere antonittisk kollegiatkirke reist fra 1200- til 1400-tallet: en treskipet basilika med fire travéer i skipet, et smalt tverrskip som ikke stikker ut og et treskipet kor som avsluttes med en sjusidig apsis. Vestfasaden i flamboyantstil har to oktogonale tårn etter mønster fra katedralen i Toul, et rosevindu over en tredelt portal der skulpturene ble fornyet på 1800-tallet, og et tverrskip der en lektoriumsskjerm en gang sto.

Saint-Martin ble reist på slutten av 1200-tallet som kirke for et antonitterhus knyttet til byens spedalskhetshospital, og ble første gang innviet i september 1335 av Daniel, generalvikar for biskopen av Metz. Dagens bygning erstattet denne første kirken fra slutten av 1300-tallet og ble fullført tidlig på 1400-tallet. I 1574 fikk jesuittene kirken til universitetet sitt og brukte den til de ble fordrevet fra hertugdømmet Lorraine i 1768; 3. juni 1786 ble den sognkirke for Mosels høyre bredd under Sankt Martin.

Kirken rommer Pont-à-Mousson-graven, en gruppe på tretten figurer hugget rundt 1420 av Pont-à-Mousson-mesteren. Den tette komposisjonen påvirket senere gravlegginger i Champagne og Lorraine, blant annet verk av Ligier Richier. I nærheten ligger liggende bilder av en ridder og en prinsesse av Bar.

Kirken ligger i Rue Gambetta og ønsker besøkende velkommen i ordinære åpningstider hele uken. Den deltar i årlige kulturarvsdager som gir utvidede visningsmuligheter og guidet tilgang til spesielle områder.

Brannen i 1623 som ødela et tårn ga opphav til en legende: den rasende gjenferdet til antonittenes tidligere prior skal ha vist seg i flammene og hevnet seg på jesuittbrødrene. Kirken bevarer også en lektoriumsskjerm, en av få som er bevart i Lothringen, som jesuittene flyttet under orgelgalleriet rundt 1610.