Église Saint-Urcisse de Cahors, Romansk kirke i Cahors, Frankrike

Église Saint-Urcisse er en sognekirke nær Lot i Cahors, bygget i overgangen fra romansk til gotisk kunst i Quercy. Fasaden har en høy midtgavl i lys puss med et steinrosevindu over en spissbuet portal med trinnvise buer og en trumeau. Sidepartiene blander rød tegl og lys stein, og til høyre reiser det seg et steintårn med pyramideformet tak.

Kirken omtales først i Vita sancti Desiderii som basilikaen for helgenene Saturninus og Urcisse, og igjen i et kartularium fra 1100-tallet under en tvist mellom abbeden i Marcilhac og katedralkapitlet. Géraud III de Cardaillac hadde gitt den til Marcilhac, og tvisten endte i 1188 med at kirken og møllen ble hos abbediet mot en årlig avgift. Som priorat under Marcilhac gikk den ved slutten av 1600-tallet over til biskopens utnevnelse, ble solgt som nasjonal eiendom i 1791, brukt som salpeterverksted og lager og vendte tilbake til gudstjeneste etter konkordatet i 1801.

Kirken er oppkalt etter sankt Urcisse, biskop i Cahors som døde omkring 595 og snart ble dyrket som helgen. Et dokument fra biskop Didiers tid kaller den «basilikaen for sankt Saturninus og sankt Urcisse»; senere ble innvielsen til Saturninus forlatt, uten at kildene oppgir når. I 1188 endte en tvist mellom klosteret Marcilhac og domkapitlet med at kirken og møllen ble værende hos klosteret mot en årlig avgift.

Kirken er stengt for publikum på grunn av bygningens ustabilitet og kan bare nås fra vest; de tre andre sidene er sperret. Fra gaten kan en likevel se fasaden med spissbueportalen, rosevinduet og partiene av tegl og stein.

Kirken ble solgt som nasjonal eiendom i 1791 til M. Plantade, dens tidligere prest, og tjente som salpeterverksted og deretter lager før den ble tatt i bruk til gudstjeneste igjen etter konkordatet i 1801. Klokketårnet ble gjenoppført midt på 1860-tallet fordi det gamle ikke rommet klokkene.