Église Saint-Martin, Kirkebygning i Ambierle, Frankrike

Église Saint-Martin i Ambierle var kapellet i et benediktinerkloster og ble gjenreist på 1400-tallet. Taket av glaserte teglstein danner et geometrisk mønster i gult og mørkebrunt. Veggene er av lysebrune tilhogde steinblokker med et høyt spissbuevindu med steinsprosser og mørkt glass. Tidlig på 1800-tallet ble det føyd til et klokketårn over korsmidten.

Et benediktinerkloster viet Martin av Tours grunnla stedet i tidlig middelalder; det ble knyttet til Cluny i 938 og redusert til priorat i 1101. Det romanske kapellet som Odilo av Cluny reiste på 1000-tallet, brant i 1441, og prioren Antoine de Balzac d'Entragues lot kirken gjenoppføre på 1400-tallet. En ny brann i 1746 krevde reparasjoner, de siste munkene forlot stedet i 1788, og Prosper Mérimée førte kirken opp på Frankrikes første monumentliste i 1840.

Pasjonsaltertavlen ble gitt til prioratet i 1476 av Michel de Chaugy, rådgiver for Filip den gode, hertug av Burgund. Midtpartiet har seks polykrome valnøttstatuer av pasjonshistorien, fra korsfestelsen til oppstandelsen. De malte dørene tilskrives Rogier van der Weyden eller en anonym mester kalt Ambierle-mesteren; utsidene viser giverne med skytshelgnene sine.

Besøk krever forhåndsregistrering og en minimumsgruppestørrelse på fem deltakere for at guidede turer skal kunne arrangeres. Du kan booke gjennom Musée Alice Taverne, som koordinerer tilgangen til kirken.

Glassmaleriene som ble laget mellom 1470 og 1485 viser våpenskjoldet til Antoine de Balzac d'Entragues, biskop av Die og Valence. Denne detaljen avslører kirkens forbindelse til den høye kirkelige myndigheten på den tiden.