Église Saint-Ignace, Kirke i 6. arrondissement i Paris, Frankrike

Saint-Ignace-kirken er en kirke fra 1800-tallet bygget i nygotisk stil med høye spissbuer, vertikale linjer og utsmykninger som dekker veggene både inne og ute. Interiøret har fargede glassmalerier og flere rikt dekorerte altere som viser tidens dyktige håndverk.

Grunnsteinen ble lagt 17. oktober 1855, og bygget sto ferdig i 1858 etter tegninger av jesuittpresten og arkitekten Magloire Tournesac (1805–1875). Kirken ble finansiert av mange givere, blant dem Napoleon III, og het først Immaculée-Conception. I 1938 ble den overtatt av Jesu selskap; den ble aldri sognemenighet, en rolle som forble hos Saint-Sulpice. Tidlig på 1970-tallet ble de gamle bygningene til jesuittenes bolig revet, og gatefasaden ble solgt som leiligheter for å finansiere oppussingen.

Opprinnelig kirken for den ubesmittede unnfangelse, nå viet til den hellige Ignatius av Loyola, grunnleggeren av jesuittordenen. Den er ikke en sognemenighet: pastoralt og liturgisk arbeid utføres av jesuittfedre, og kirken grenser til Centre Sèvres, jesuittenes fakultet for filosofi og teologi i Paris. Noen kunstverk skildrer jesuittmisjonærers martyrdød i Japan på 1860-tallet.

Kirken ligger i et tilgjengelig nabolag med flere busstopp og T-banestasjoner i nærheten for enkel ankomst. Besøkende bør vite at gudstjenester kan begrense tilgangen til enkelte områder, så å besøke utenom gudstjenestetider gir bedre muligheter for utforskning.

Kirken har ingen synlig fasade mot Rue de Sèvres: den var lenge skjult bak bygningene mot gaten, som først ble revet i 1971. Noen av kunstverkene i kirken skildrer jesuittmisjonærenes martyrdød i Japan på 1860-tallet.