Église Notre-Dame, Kirke i Besançon, Frankrike

Église Notre-Dame ligger i rue Mégevand i bydelen Boucle i Besançon. Den lyse kvadersteinsfasaden, reist i 1720 av Jean-Pierre Galezot, har et rosevindu og en buet fronton over portalen. Til høyre reiser et rundt klokketårn seg, og til høyre for fasaden står en portal i flamboyant gotikk fra 1525.

Benediktinerklosteret Saint-Vincent ble grunnlagt av erkebiskop Hugues II de Montfaucon; klosterkirken med kapell, korsgang og sovesaler er dokumentert mellom 1080 og 1085, og Hugo III av Burgund utnevnte den første abbeden. Fellesskapet ble oppløst i 1790 under den franske revolusjonen, og under keiserdømmet ble bygningen sognekirken Notre-Dame mens klosterbygningene ble tildelt universitetet i Besançon. I 1720 ble skipet hvelvet og en apsis laget.

Navnet Notre-Dame viser til jomfru Maria, som kirken er viet til. I skipet danner åtte store malerier utført av Joseph Aubert mellom 1892 og 1911 en frise med over hundre figurer på gullbakgrunn, inspirert av Hippolyte Flandrins arbeider i Saint-Vincent-de-Paul i Paris. Et glassmaleri i nordre sideskip viser hugenottenes nederlag da de i 1575 forsøkte å innta Besançon.

Kirken ligger i Rue Mégevand i bydelen Boucle og er tilgjengelig for besøkende hele året ettersom den fortsatt fungerer som et aktivt sted for tilbedelse. Dette betyr at besøkstidene kan variere avhengig av gudstjenester og arrangementer.

Den flammende gotiske portalen til høyre på fasaden ble bygget i 1525 på anmodning fra Antoine de Montécut, Saint-Vincents første kommendatorabbed og kapellanen til Margarete av Østerrike. Tradisjonen sier at den ble hugget av håndverkere fra Franche-Comté eller som hadde arbeidet der etter at byggeplassen i Brou ble stengt.