Église Notre-Dame-sur-l'Eau, Romansk kirke i Domfront en Poiraie, Normandie, Frankrike.

Église Notre-Dame-sur-l'Eau er en normannisk-romansk kirke der det firkantede tårnet reiser seg over korsmidten, kronet av en pyramide og gjennombrutt av to rader rundbuede vinduer. Fasaden av lys beige stein bevarer den opprinnelige romanske portalen med seks søyler og kapiteler med flettemønster, satt tilbake i den gjenoppbygde muren. Tverrskipet er den mest karakteristiske delen, med korsformede støtter der halvsøylene går over hele høyden, en i Frankrike sjelden ordning.

Stedet ble gitt rundt 1020 til Lonlay-klosteret av Vilhelm I av Bellême, grunnleggeren av Domfront slott; kirken ble bygget fra midten av 1000-tallet til omkring 1100 og innviet i 1156. I 1162 lot Henrik II Plantagenet døpe datteren Eleonora her. I 1836 ble fire av skipets seks travéer fjernet da veien mellom Domfront og Mortain ble anlagt, og i 1944 ble skipet og klokketårnet truffet av et bombeangrep.

Kirken har en malt statue av Jomfru Maria fra 1300-tallet som vekker oppmerksomhet i interiøret. Besøkende kan fortsatt se dette skulpturelle kunstverket i dag, noe som gjenspeiler regionens hengivenhet til Maria.

Kirken står på et steinlagt område med gress foran, i Domfront en Poiraie i Orne. Det bevarte skipet er kort, 9,45 m langt og 7,50 m bredt, så besøket blir kort; tverrskipet med sine korsformede støtter og korets avslutning er delene å se på. Det firkantede tårnet reiser seg over korsmidten, og trappen ligger i en pilar.

I middelalderen var den Domfronts eneste sognkirke, og i 1162 lot Henrik II Plantagenet døpe datteren Eleonora der; hun ble senere bestemoren til sankt Ludvig. Det firkantede tårnet står ved korsmidten, og trappen er innebygd i en søyle.