Église Saint-Maximin de Thionville, Katolsk kirke i Thionville, Frankrike

Église Saint-Maximin er en nyklassisistisk katolsk kirke reist 1755–1759 etter en plan av Metz-arkitekten Le Brun. Fasaden i lys beige stein har to kvadratiske tårn med buede lamellåpninger, en balustrade med steinkors og en trekantet gavl med relieff over et mørkt rektangulært vindu. Tre grønne dører, den midterste med overvindu, åpner seg over trinn. Innsiden er en hallkirke med tre skip.

En første kirke, muligens fra 1100-tallet, sto i rue Brûlée; etter brannen i 1493 bygde menigheten opp på dagens sted, der utgravninger viste et sjukantet gotisk kor. Byen bestilte i 1756 en ny plan fra Metz-arkitekten Le Brun; entreprenørene Cuny Meaux og Nicolas Geisler ledet arbeidet som ble fullført i 1759, og kirken ble innviet i 1760. Skadet av bombardementet i 1870 ble den restaurert og gjeninnviet i 1883, med et korsformet sakristi tilføyd; siden 1984 er den klassifisert som monument historique.

Menigheten hørte fra 930 til klosteret St. Maximin i Trier, og kirkens skytshelgen kommer derfra; tidligere var den trolig viet til sankt Paulus og sankt Eustachius. Hovedalteret fra 1760 står under et rokokociborium fra 1742-1743 hentet fra kartusianerklosteret i Rettel, og tabernakelet er fra 1900.

Kirken er tilgjengelig under gudstjenester og musikkopptredener som holdes gjennom året. Besøkende bør sjekke gjeldende åpningstider på forhånd, da de varierer avhengig av sesong og religiøs kalender.

De seks klokkene ble støpt i 1921 av Georges Farniers støperi i Robécourt; storklokken Maximinus, 207,1 cm i diameter og 5 740 kg, er den største klokken dette støperiet laget. I ringingen inngår også Maria (2 320 kg) og Joanna-De-Arc (277 kg).