Église Notre-Dame de Surgères, Romansk kirke i Surgères, Frankrike

Kirken Notre-Dame de Surgères har en vestfasade som er 27 meter lang, bredere enn høy, innrammet av kraftige søylebunter og kronet av en enkel trekantet gavl. To gesimser deler den horisontalt; nedre felt har sju blindarkader rundt midtportalen, øvre felt fire arkader, tre med vinduer, og to rytterfigurer i nisjer. Det åttekantede klokketårnet reiser seg over korsmidten på en kvadratisk underbygning.

Kirken ble grunnlagt i første halvdel av 1000-tallet og tilhørte grevene av Poitou, som ved slutten av 1000-tallet ga den til benediktinerklosteret La Trinité i Vendôme. Vestfasaden ble reist på 1100-tallet. Etter skadene under hundreårskrigen ble skipet og tverrskiparmene gjenoppbygd på 1400-tallet, og på 1500-tallet ble det anlagt en krypt under koret. Juste Lisch ledet en restaurering i 1880, og klokketårnet ble gjenoppbygd høyere etter et lynnedslag i 1899.

Over den nedre gesimsen på vestfasaden løper et bånd av små knelende figurer, og arkivoltene og kapitelene viser elefanter, løver, grip og bevingede drager. På metopene finnes en akrobat, en musiker, en bjørnetemmer, en musiserende ape, en havfrue og en siren. I det øvre feltet står to ryttere mot hverandre; den høyre tolkes som keiser Konstantin, og figuren under hestens hover symboliserer hedendommen.

Kirken ligger innenfor den gamle borgmuren, rett overfor den tidligere slottsplassen, og nås til fots fra sentrum. Vestfasaden leses best i skrått morgenlys, når skulpturene på arkivoltene og raden av knelende småfigurer trer fram. Ta tid til å gå rundt til apsiden, hvis utside er langt enklere enn fasaden.

Krypten under apsiden dekkes av fire lave gjordbuer som hviler på en enkelt midtsøyle; hvelvene bærer 1500-tallsmalerier av engler som blåser i trompet ved den ytterste dom, restaurert i 2003. Gravkammeret under, som ble skjendet under revolusjonen, rommet gravene til herrene av Surgères.