Église Notre-Dame de Calais, Kirkebygning i Calais, Frankrike

Notre-Dame de Calais har latinsk korsform, er 90 m lang og 45,50 m bred og har midtskip med sideskip, nordre og søndre tverrskip, kor med sideskip og et sidekapell. Veggene består av stein fra Boulogne og sandstein, og over krysset reiser det seg et firkantet lanterntårn på 56 m med fire hjørnespisser og skiferspire. Bygningens akse heller tydelig mot nordøst.

En første rektangulær kirke med to fasade tårn sto på stedet for dagens tverrskip tidlig på 1200-tallet. Skadet i 1346–47 under hundreårskrigen ble den gjenoppbygd og utvidet under engelsk styre fra slutten av 1300-tallet til 1500-tallet, da flamske byggmestre reiste de øvre delene av skipet, koret og tårnet i sandstein. Etter at Calais kom tilbake til Frankrike i 1558 ble den byens hovedkirke, og det 56 m høye tårnet ble brukt til den engelsk-franske oppmålingen 1784–1790.

Navnet Notre-Dame viser til jomfru Maria, som kirken er viet til. Høyalteret i koret, hugget 1624–1629 i flerfarget marmor og stein av den flamske billedhuggeren Adam Lottmann, bærer Gerard Seghers' jomfruens himmelfart, restaurert i 2005. Nedtagelsen fra korset, lenge tilskrevet Rubens, regnes nå som et verk av Pieter Van Mol.

Kirken ligger i rue de la Paix, og bygningens akse heller tydelig mot nordøst. Den sørlige porten, Porte Saint-Jacques, er murt igjen fordi det ble reist bygninger på den gamle kirkegården som ble nedlagt i 1794; den nordlige porten, Porte Saint-Pierre, fører inn i nordre tverrskiparm, den eldste delen, med murer av Boulognestein som er 1,60 m tykke. Vestportalen ble åpnet på 1700-tallet.

Tårnet ble brukt som observasjonspunkt for den engelsk-franske målingen 1784–1790, som med trigonometri beregnet avstanden mellom observatoriene i Paris og Greenwich. I september og oktober 1787 ble lyssignaler ved Dover Castle og Fairlight Down iakttatt over kanalen. Et galleri ved spiretåets fot tjente som vaktgang til 1846, og derfra kan Dover Castle ses på klare dager.