Notre-Dame de la Seds, Kirkebygning i Aix-en-Provence, Frankrike

Notre-Dame de la Seds er en kirke i romersk-bysantinsk stil, gjenreist i 1853 av Aix-arkitekten Henri Révoil. Den lyse beige fasaden reiser seg fra en grå steinsokkel opp til et lite stentårn med én mørk klokke; under en innrammet innskriftstavle sitter et høyt buet vindu med mørk fylling. I bakkeplan åpner tre buede portaler i stripete stein, den bredere midterste med utskåret tympanon og røde dobbeltdører.

Den opprinnelige bygningen går tilbake til 300-tallet, da den fungerte som regionens metropolitankirke. Den gjennomgikk en stor ombygging i 1853 under arkitekten Henri Révoil, noe som skapte strukturen som er synlig i dag.

Navnet «Seds» kommer fra provençalsk og betyr «sete», en påminnelse om den tidligere rangen som katedral. 7. og 8. desember 1857 kronet erkebiskop Chalandon en statue av Jomfruen med barnet foran en folkemengde kirken ikke rommet, og den mariafromheten han innledet, lever videre. Fram til oktober 1383 lå relikviene etter sankt Mitre i apsiden; overføringen til Saint-Sauveur møtte motstand fra sognemedlemmene.

Kirken er tilgjengelig under gudstjenester og regelmessige religiøse aktiviteter gjennom uken. Besøkende bør vise respekt for seremonier og huske at tilgang kan variere avhengig av dag og tid for planlagte gudstjänster.

Under kirken ligger et antikt romersk teater som ble oppdaget i 2004 etter å ha vært begravd siden 400-tallet. Dette arkeologiske laget gjør grunnen nedenfor til en uvanlig forbindelse mellom tidlige århundrer og i dag.