Viaduc de Neuvial, Jernbanebro i Bègues og Mazerier, Frankrike

Neuvial-viadukten er en naglet stålkonstruksjon på jernbanelinjen Commentry - Gannat som spenner over en liten dal mellom Mazerier og Bègues. Metalldekket hviler i begge ender på murte landkar: det vestlige er en svært stor bue, det østlige har to buer på omkring ti meter. En murt pilar og midt på en metallpilar av fire sylindriske søyler forbundet med andreaskors bærer dekket; et metallspenn av annen konstruksjon forbinder pilaren med det østlige landkaret.

Compagnie du Paris-Orléans, som overtok den vestlige delen av forbindelsen Lyon-Bordeaux, var byggherre; sjefsingeniøren Wilhelm Nördling tegnet viadukten. Byggingen ble overlatt til Eiffel et Cie, grunnlagt av Gustave Eiffel i 1867, og ingeniøren som fulgte arbeidet var hans kompanjong Théophile Seyrig. Viadukten fra 1869 er sammen med naboen Rouzat-viadukten selskapets første jernbaneviadukt, før Maria Pia-broen i Porto (1877) og Garabit-viadukten (1884). 8. desember 1965 ble den fredet som monument historique sammen med Rouzat.

Viadukten har navn etter grenda Neuvial, som hører til kommunen Bègues ved Sioule. Fylkesvei 37 fra Gannat til Lalizolle gjør en sving og passerer to ganger under konstruksjonen, slik at bilister kjører under metalldekket to ganger på samme strekning.

Fylkesvei D37 fra Gannat til Lalizolle via Saint-Bonnet-de-Rochefort lager en sløyfe her og passerer to ganger under viadukten, slik at begge bredder kan nås med bil. Konstruksjonen leses best nedenfra, der murlandkarene, den midtre metallpilaren og den nittede fagverksbjelken er synlige.

Neuvial og naboen Rouzat er de første jernbanebruene bygget av Eiffel et Cie, grunnlagt i 1867, lenge før Maria Pia-broen i Porto (1877) og Garabit-viadukten (1884). Konstruktøren var Wilhelm Nördling, sjefsingeniør i Compagnie du Paris-Orléans, mens Théophile Seyrig fulgte byggingen.